Genetisk analyse av opprinnelse

Italia ligger i Sør-Europa, midt i Middelhavet. Innbyggertallet er anslått til ca. 60 millioner. I århundrer har landet vært et bosettingsområde for ulike folkegrupper, med kelterne i nord og grekerne i sør som de mest fremtredende. Denne ulike bosettingen av de første bosetterne har vært årsaken til den nåværende genetiske differensieringen av italienerne på hele halvøya. Søritalienerne er genetisk sett lik grekerne, mens norditalienerne ligger nærmere spanjolene og franskmennene i sør.

Den ashkenasiske jødiske befolkningen utgjør i dag en gruppe på rundt 10 millioner mennesker. Deres opprinnelse går rundt 2000 år tilbake i tid, da deres forfedre flyttet fra Vest-Asia til Sentral-Europa. Deres historie er preget av forfølgelsen, folkemordene og Holocaust som fant sted under andre verdenskrig. Denne historiske hendelsen førte til at jøder emigrerte over hele verden. I dag er de mest representative gruppene av askenaser fordelt mellom USA, Israel og det tidligere Sovjetunionen. Innenfor dette samfunnet er det vanlig med konsanguine ekteskap, noe som gjør det til en svært karakteristisk og genetisk homogen befolkning.

Sardinia er en øy midt i Middelhavet, avgrenset av Korsika i nord, det italienske fastlandet i øst, Tunisia i sør og Balearene i vest. Øya har ca. 1,5 millioner innbyggere, og den har en ganske gammel og rik historie. De første bosetningene på territoriet fant sted for mer enn 10 000 år siden, og kom fra den italienske halvøya, den iberiske halvøya og Afrika. Siden den gang har sardinerne ikke gjennomgått store folkevandringer. Dette faktum, sammen med områdets geografiske beliggenhet, har gjort genetikken på Sardinia svært karakteristisk og forskjellig fra resten av befolkningene i de geografiske omgivelsene.

Spredt over den nordlige delen av det amerikanske kontinentet lever det innfødte Pima-folket. Dette er en etnisk gruppe som i dag teller noen få hundre mennesker av ren pima-genetikk. Den første regionen som ble bebodd av primafolket var det vestlige Canada, og derfra ekspanderte de til å okkupere store deler av kontinentet. Genetisk sett er det bevist at pimaene nedstammer fra de tidligste innbyggerne i Amerika, som kom fra Øst-Asia.

Urbefolkningen i Sør- og Mellom-Amerika, også kalt indianere eller amerikanske indianere, er de opprinnelige innbyggerne i dette geografiske området. Deres opprinnelse er ikke helt klarlagt, selv om det antas at de nedstammer fra jaktgrupper som vandret til Amerika gjennom Beringstredet under den siste Würm-istiden. Til denne kategorien hører mayaene, mixtekerne, zapotekerne og mixe-folket (Mexico), quechuaene (Peru og Bolivia), karitianaene og suruiene (Brasil), chanéene (Argentina), piapocoene (Colombia og Venezuela), samt meksikanske og peruanske innfødte. På grunn av disse folkegruppenes opprinnelse er det vanlig å finne en høy andel av deres genetikk i dagens innbyggere i Sør-Amerika.

Papuanerne er den opprinnelige etniske gruppen i Papua Ny-Guinea i Oseania. Landet Papua Ny-Guinea består av den østlige halvdelen av øya Ny-Guinea, samt en rekke omkringliggende øyer. Papua Ny-Guinea har vært befolket siden oldtiden, og de eldste arkeologiske funnene som er gjort i området, er 60 000 år gamle. Genetisk sett vet man svært lite om disse tidlige bosetterne, men det antas at de kan ha kommet fra Sørøst-Asia.

Melaneserne er urbefolkningen i Melanesia, en region i Oseania som strekker seg over den vestlige delen av Ny-Guinea. Vitenskapelige studier tyder på at de første bosetterne i regionen ankom under afrikanernes migrasjon til det asiatiske kontinentet. Senere kom det flere bølger av austronesiske folkeslag til området, noe som har gitt opphav til mange komplekse genetiske blandinger.

Maghreb er en region i Nord-Afrika som i hovedsak består av landene Algerie, Libya, Mauritania, Marokko, Vest-Sahara og Tunisia. Regionen har en befolkning på mer enn 100 millioner innbyggere. De første bosetterne i Maghreb var imazighen, bedre kjent som berbere. Siden den gang har Maghreb mottatt flere migrasjonsbølger, som andalusernes ankomst, det osmanske riket og den franske koloniseringen. Derfor deler den maghrebinske befolkningen en stor del av sin genetikk med enkelte søreuropeiske land.

Gambia og Senegal er de to vestligste vestafrikanske landene på kontinentet, med en befolkning på rundt 20 millioner. Gambia og Senegal har vært sterkt preget av historiske episoder med menneskelig og kommersiell mobilitet, og var episenter for afrikansk slaveri mellom 1500- og 1700-tallet. I dag er det en region der ulike etniske grupper har slått seg ned, og mandingafolket er den mest representative: mer enn 30 % av innbyggerne i Gambia og Senegal tilhører denne gruppen.

Sierra Leone og Liberia har til sammen 8 millioner innbyggere og ligger i Vest-Afrika. Opprinnelsen til de to landene er nært beslektet, og kan dateres tilbake til 1700-tallets kamp mot slaveriet på begge sider av Atlanterhavet. I dag har mange folkeslag slått seg ned over hele landet, selv om mendefolket er den mest markante etniske gruppen, som utgjør 30 % av den totale befolkningen.

Nigeria og Ghana ligger i Vest-Afrika og har rundt 230 millioner innbyggere. Historien til denne afrikanske regionen har vært preget av stadige europeiske ekspedisjoner til Gullkysten, noe som gjenspeiles i genetikken. Som et resultat av dette genetiske mangfoldet har man identifisert mer enn 250 etniske grupper i regionen, hvorav de viktigste er esan- og yorubafolket.

Kenya og Uganda er de to afrikanske landene som ligger lengst øst på kontinentet, og har en befolkning på rundt 47 millioner. Ulike etniske grupper har bosatt seg i denne regionen gjennom flere århundrer, med Luhya- og Luo-folkene som de mest representative. Disse gruppene bosatte seg opprinnelig i det østlige og vestlige Uganda, men i løpet av andre halvdel av 1400-tallet migrerte de til det vestlige Kenya. Derfor har de to regionene en høy grad av genetisk likhet.

Betegnelsen pygmé brukes om mennesker som lever i Sentral-Afrika, særlig i regnskogen ved ekvator. Sammen med buskmennene eller sanene regnes de som de eldste innbyggerne i Afrika. Den høye innavlsgraden hos disse stammene, sammen med isolasjonen i skogene, har gitt dem en helt særegen genetikk i forhold til resten av den afrikanske befolkningen. Som en kuriositet, og som et resultat av en slik karakteristisk genetikk, er det verdt å nevne den korte staturen og den korte forventede levealderen (mellom 15-24 år) til individene som utgjør disse stammene.

Sentral-Asia er et område med et stort antall etniske grupper, hovedsakelig fordelt på fem land: Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan. Opprinnelsen til denne befolkningen kan spores tilbake til de indo-iranske og tyrkiske ekspansjonene som fant sted for flere hundre år siden. Som et resultat av dette deler dagens sentralasiater en høy grad av genetisk likhet med folkeslagene i Vest-Asia.

Pakistan og Afghanistan ligger i Sør-Asia og er hjem for mer enn 235 millioner mennesker. På grunn av sin geografiske beliggenhet er dette en region som har blitt befolket av en rekke ulike folkeslag. Resultatet er at de i dag er to land med en høy grad av genetisk variasjon, bebodd av en rekke etniske grupper. I Pakistan skiller pashtunere, sindhier, punjabier og baluchier seg ut, mens man i Afghanistan finner grupper som pashtunere, yajiker, hazaraer, usbekere og baluchier.

Gujarati-folket er en etnisk gruppe på rundt 60 millioner individer. De stammer fra delstaten Gujarat i den nordvestlige delen av det indiske subkontinentet. På grunn av deres komplekse historie er de et svært genetisk mangfoldig folk. I flere århundrer har delstaten Gujarat vært et samlingspunkt for viktige migrasjonsstrømmer, hovedsakelig mellom kystene ved Det arabiske hav, en region som den deler en viss grad av genetisk likhet med.

Delstaten Punjab, som ligger i det nordvestlige India, har fungert som en viktig passasje for alle de store menneskeinvasjonene på det indiske subkontinentet. Resultatet har vært at fremmede gener har blandet seg med den lokale befolkningen, noe som har resultert i et stort genetisk mangfold og påvirket den genetiske strukturen i Punjab-befolkningen. I dag er punjabiene den mest representative etniske gruppen i regionen, en befolkning som er sterkt påvirket av hinduistisk, buddhistisk og islamsk kultur.

Bangladesh og Nordøst-India ligger i en eksepsjonell geografisk posisjon, noe som har formet regionens nåværende genetiske mosaikk. De første befolkningene som bosatte seg i området var austroasiater, tibeto-burmanere, dravidere og indoeuropeere. Derfor deler innbyggerne i Bangladesh og Nordøst-India genetiske markører med befolkninger i Øst-Asia.

Sør-India og Sri Lanka er en region med mer enn 230 millioner mennesker, hovedsakelig fordelt på delstatene Andhra Pradesh, Tamil Nadu, Karnataka og Kerala, samt øya Sri Lanka. Flertallet av innbyggerne i denne regionen tilhører telugu-folket, som er den største etniske gruppen i området. Teluguene, i likhet med andre sørasiater, nedstammer fra en blanding av pre-dravidiske, dravidiske og indoariske stammer som først bosatte seg i området for mer enn 70 000 år siden.

Japanerne er en folkegruppe som stammer fra øygruppen Japan, som ligger i Øst-Asia. De eldste arkeologiske funnene fra denne regionen stammer fra jeger- og samlergrupper som kan dateres mer enn 39 000 år tilbake i tid, da det fortsatt var landforbindelse mellom øygruppen og det asiatiske fastlandet. Geografisk sett finnes det flere forskjellige etniske grupper i området, deriblant yamatoene, ainuene og ryukyuanerne. Yamatoene er imidlertid den mest tallrike folkegruppen, og betegnelsen japanere refererer vanligvis direkte til denne gruppen.

Koreanerne er en av de største folkegruppene i Øst-Asia. Befolkningen teller rundt 80 millioner mennesker, fordelt over både Nord- og Sør-Korea. Det antas at de tidligste innbyggerne i denne gruppen nedstammet fra de gamle folkeslagene i Mandsjuria, Mongolia og Sør-Sibir, som bosatte seg i Nord-Korea i bronsealderen. I dag er de en av de mest genetisk homogene folkegruppene i verden.

Denne gruppen omfatter individer fra det mongolske folket og fra de etniske gruppene Oroquen, Xibe, Hezher og Daur som er bosatt i Nord-Kina. Mongolene er den største etniske gruppen i denne gruppen og teller rundt 10 millioner individer, fordelt i Nord-Kina, Mongolia og Sør-Asia. På grunn av den felles historiske fortiden som alle disse folkegruppene deler, er de nært beslektede etniske grupper fra et genetisk synspunkt.

Denne kategorien omfatter den kinesiske folkegruppen Dai og enkelte befolkninger på den indokinesiske halvøya, særlig i Kambodsja, Vietnam, Laos, Burma, Thailand og Malaysia. Selv om Dai-gruppen er svært genetisk særegen, er den nært beslektet med de indokinesiske befolkningene. Spesielt bemerkelsesverdig er den genetiske likheten med den vietnamesiske befolkningen, som er hjemmehørende i Vietnam og Sør-Kina, khmer-folket, som er den dominerende etniske gruppen i Kambodsja, og den thailandske befolkningen, som hovedsakelig er utbredt i Thailand. Av denne grunn er alle de ovennevnte populasjonene gruppert sammen.

Han-folket er en etnisk gruppe med opprinnelse i Kina. De er en av de største etniske gruppene i verden, og teller rundt 1,2 milliarder mennesker (ca. 18 % av verdens befolkning). Vitenskapelige studier tyder på at Hans-folket er etterkommere av Huaxia-stammen, et gammelt folk som de deler de fleste genetiske markører med. Det er nå en svært genetisk homogen befolkning.

Sibir er en region som strekker seg over det nordlige Asia og utgjør den mest asiatiske delen av Russland. Området har rundt 40 millioner innbyggere, hvorav 10 % er urfolk. Blant de mest representative etniske gruppene i området er jakutene, som deler genetiske likheter med andre urfolksgrupper som bor i regionen, som evenker og ultjer. I tillegg har evolusjonen, på grunn av den geografiske beliggenheten til disse folkene, ført til genetiske endringer som har gjort det mulig for dem å tilpasse seg ekstreme klimaer.

Navnet beduin er knyttet til den nomadiske arabiske befolkningen som lever i ørkenen i Midtøsten, på Den arabiske halvøy og i Nord-Afrika. Denne etniske gruppen anslås å utgjøre mer enn 25 millioner individer, hovedsakelig bosatt i Sudan, Algerie, Saudi-Arabia og Irak. Deres opprinnelse går tilbake til 700-tallets Arabia og deres raske ekspansjon over hele Vest-Asia. I dag er beduinene et genetisk heterogent folk. Avhengig av hvor de migrerte til, har det dannet seg undergrupper av nomader som kan ha store genetiske likheter med tyrkere, kurdere eller arabere.

Den arabiske halvøy og det østlige Middelhavet ligger i skjæringspunktet mellom Afrika og Asia, og omfatter land som Egypt, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Kuwait, Oman, Qatar, Jemen, Syria, Libanon og Palestina, blant andre. Ulike etniske grupper lever side om side i området, med egyptere som den største gruppen med mer enn 100 millioner mennesker, etterfulgt av beduiner, sigøynere og nubiere, med mer enn 1 million mennesker hver. På grunn av den geografiske nærheten mellom alle disse regionene deler de en viktig genetisk komponent, og derfor anses de å være i samme kategori.

Den ashkenasiske jødiske befolkningen utgjør i dag en gruppe på rundt 10 millioner mennesker. Deres opprinnelse går rundt 2000 år tilbake i tid, da deres forfedre flyttet fra Vest-Asia til Sentral-Europa. Deres historie er preget av forfølgelsen, folkemordene og Holocaust som fant sted under andre verdenskrig. Denne historiske hendelsen førte til at jøder emigrerte over hele verden. I dag er de mest representative gruppene av askenaser fordelt mellom USA, Israel og det tidligere Sovjetunionen. Innenfor dette samfunnet er det vanlig med konsanguine ekteskap, noe som gjør det til en svært karakteristisk og genetisk homogen befolkning.

I Vest-Asia ligger Tyrkia, Iran og Kaukasus, og her bor det mer enn 183 millioner mennesker. Det er en av de mest etnisk mangfoldige regionene i verden, og de deler alle en felles genetisk historie. Opprinnelsen til disse befolkningene ble preget av mongolenes bosetting på 1200-tallet, noe som resulterte i et stort antall migrasjoner til nærliggende territorier. Av denne grunn viser genetikken til tyrkere, kaukasiere og iranere genetiske markører som er felles med søreuropeiske befolkninger, særlig når det gjelder søritalienere.